På starten av 1920 tallet utarbeidet Heimen Husfliden Østerdalsbunad som var beregnet på hele Østerdalen. Den har aldri siden vært helt ute av bruk. Den er fortsatt den samme. Heimen Husfliden har ikke skille på Sør- og Nord-Østerdalsbunad. De omtaler den som Gammal Østerdal damebunad. Det er først etter 1955 at det finnes et forslag til Sør-Østerdalsbunad.

Fasongen til stakken

Stakken har hatt samme snittet siden den kom i bruk på 1920 tallet. Stakken har linning, den er foldelagt med bred midtfoll foran og folder lagt bakover – midt bak har stakken rynker.

Stakken kan tidsmessig plasseres til tiden etter 1850. Livet som brukes til Østerdalsbunaden kan plasseres til andre halvdel av 1700-tallet. Eldre sakker fra distriktet (som tidsmessig ville være mer riktig å bruke til livet) regner man med bare hadde folder og ikke rynkeparti bak.

I dag sys stakkene med skonnering i stødig bomullsstoff og med slitesnor nederst på stakkekanten.

Stakkestoff

Stoffet som brukes i stakkene har overtid variert og er blitt nokså standardisert med tiden. I dag lages stakk til Sør- og Nord-Østerdalsbunadene av samme type stoff og i samme farge alternativer. Den kan lages i to-sakft ullstoff eller i ulldamask. Man kan velge i mellom fargene svart, grønn og blå.

Alternativer til stakkestoff
Fra starten i 1920 var vanlige stakkestoffer smårutete ullstoff, ensfarget grønt og ullstakker med påtrykt mønster. Det ble brukt mye rutete tøy i rødt og svart, men også flerfargede kunne være et alternativ. Hulda Garborg kan i artikkel for bladet «For Bygd og By» i 1922 referere til bunader brukt ved Olsokstevne på Tynset – det er meste å se av grønne eller rutete stakker. Mye brukt er også grønt og rødbrunt verken med trykte ruter. Det finnes også kilder som sier at stakken er blitt laget i rødt.

Etter 1947 fører ikke Heimen Østerdalsbunader med rutete stakk eller trykktøymønster. Etter dette leveres stakker fortrinnsvis i ulldamask, man kan velge i mellom flere farger men det sies at grønn foretrekkes.

Sør-Østerdalsbunad

I 1955 var de klart for å vise frem Sør-Østerdalsbunaden som ble utarbeidet etter initiativ fra Åmot Bondekvinnelag med hjelp fra Husfliden i Oslo. Stakken til denne bunadentok utgangspunkt i et gammelt sjal, den er storrutete og er i fargene rød, hvit, grønn og brun. Stakkefasongen er lik Østerdalsbunaden. Denne bunaden ble ikke godt mottatt. Det var ikke dette folk ville ha. Bondekvinnene skrev brev til landsnemda for bunadsspørsmål etter utarbeidelsen av forlag til Sør-Østerdalsbunad der de sier at de fleste vil ha grønt skjørt – de fleste vil ikke bære slike fargerikt stoff i skjørtet.

Så i starten av 1960 årene startet Elverum Husflidslag sin bunadskomite med å få orden på sakene. Det er først i 1967 at bunadskomiteen i Elverum Husflidslag legger frem Sør-Østerdalsbunad i fornyet utgave. Stakken er ikke blitt endret i forbindelse med revisjon av bunaden. Så da er vel stakken den samme enten man sier Sør- eller Nord-Østerdalsbunad. (Etter 1972 sluttet Husfliden Oslo å sy Sør-Østerdalsbunad)

Grønnstakk foretrekkes?

Ut i fra det som er nevnt kan man kanskje gå ut i fra at grønn stakk er det gjeveste. Har grønt en periode vært motefarge?

Enkelte har en formening om at farge på stakken viser tilhørighet til bestemte steder eller bygd. Det er bare tull! Man kan fritt velge hvilken farge man vil ha av de ulike alternativene.

Østerdalsbunad som livkjole

Et alternativ til Østerdalsbunadens fasong er bunad uten skjøter (skjøter = påsydde klaffer/kapper nede på vesten). På 1920-tallet kan Hulda Garborg forteller om bunader som er sydd uten skjøter der livet er sydd sammen med stakken. Å det finnes enkelte eksempler på det samme den dag i dag. Jeg snakker stadig vekk med noen som kan fortelle om en eller annen dame i slekta som har en slik variant av Østerdalsbunaden.

Bilde nedenfor viser et eksempel på bunadbruk i 1920 årene – Østerdalsbunad med silketørkle og forkle men livet uten skjøter.

Kilder
Hedmark fylkes husflidslag 30 år 1954-1984: May J Torve
Et knippe av Norges bunader: Thorbjørg H Ugland
Bunader i Hedmark: Aasa Lange
Norsk bunadsleksikon: Bjørn Sverre H Haugen