Lødrup bunaden var egentlig et bestillingsverk fra Tynset Husflidslag om festbunad for Nord-Østerdal. Men på grunn av misnøye om forslaget til bunad og at bunaden skulle være for Nord-Østerdal ble det til slutt arrangert bunadskonkurranse om Festbunad for Østerdalen

Ruth Arnestad Lødrup

Våren 1941 bestemte styret i Tynset Husflidslag at de ønsket en brodert bunad for Nord-Østerdal. Bakgrunnen var at mange andre distrikt hadde laget seg bunad med broderi. Etter anbefaling fra Heimen i Oslo ble Ruth Arnestad Lødrup foreslått til arbeidet med å lage en slik festbunad.

Foto: Oslo Museum / byhistorisk samling

Lødrup-bunad ble utarbeidet av Ruth Arnestad Lødrup. Hun var født i Oslo i 1902 og hennes bestefar var fra Østerdalen. Ruth var ingen hvem som helst når det gjaldt kunnskap og kompetanse. Hun var utdannet ved statens lærerskole i forming og ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun arbeidet blant annet hos Egersunds Fayancefabrik og Hadeland Glassverk, i tillegg arbeidet hun som bokkunstner. Hennes hovedfelt var kirketekstiler og hun har designet flere messehagler, blant annet til domkirken i Trondheim og Bergen. Hun laget også bispekåpen til Hålogaland bispedømme.

Ruth takket ja til oppdraget med å lage bunad og arbeidet med bunaden ble startet i 1941. Denne høsten besøkte hun Tynset og representanter fra de ulike bygdene deltok på møte og hadde med seg gamle plagg som hun fikk se. Noen av plaggene lånte hun med seg til arbeidet. I tillegg til dette fordypet Ruth seg i litteratur om Østerdalen og hun studerte draktskikken. I 1942 var tegninger og utkast til bunaden ferdig – men på grunn av krig og vanskelige tider ble arbeidet med bunad lagt til side for en stund.

Slik ble bunaden til

Fasongen på livet til bunaden har inspirasjon fra et gammelt liv fra Tynset ellers må bunaden sies å være fritt komponert. De små hvite blomstene stammer fra et putetrekk på Norsk Folkemuseum og noe av broderiet eller er blitt til etter inspirasjon i fra en smørform. Opprinnelig var det meningen at bunaden skulle lages i to farge varianten enten ble rødt eller blågrønt stoff. Fargene som bunaden til slutt ble bestemt å lages i ble trolig avklart i 1948. Fargene som man kan velge imellom er svart, lys mellom blå eller blek rød, bunaden er smalt kantet med rød på svart og blå bunad og svart på rød bunad. På et eller annet tidspunkt opphører svarte kanter på den røde bunaden og man går over til blått. Dette er også det som er vanlig i dag.

Bunaden finnes i tre ulike farger (rød på svart bunad, blå bunad og svart på rød bunad) – i tillegg så kan man velge imellom enkle eller doble motiver på skjøtene på livet.

På stakken og oppe på skulderen til livet er det brodert et rankemønster som er i samme farge som bunadstoffet. Ved montering så skal rankene på skjørtet fordeles slik at det er en midt foran, en i hver side og en midt bak. Stakken har bred midtfold foran, deretter er den foldelagt slik at follene møter partiet med piperynker midt bak.

Til bunaden utarbeidet Ruth ulike skjorter, en i lin med mansjetter og halskrage, en annen skjorte i lin uten halskrage og med tre kvart lange vide ermer, og en skjorte i tynt hvit vadmel. Linskjorten med halskrage og mansjetter er den samme som også brukes til Tynset Bondekvinnelags drakt, skjorten uten krage og med vide ermer er også i bruk til Østerdalsbunad. Argumentet for skjorte i vadmel var på bakgrunn av å bruke norske materialer da lite annet var å få tak i. I tillegg til at hun mente at vadmels skjorte passet bra til Nord-Østerdalens lave temperaturer.

Det ble ikke utarbeidet eget sølv til bunaden.

Heftige diskusjoner om forlag til bunad

I september 1945 var arbeidet i gang igjen. Tynset Bondekvinnelag så på tegningene, men de var ikke særlig begeistret, Bondekvinnelaget vedtok å tegne egen drakt. Begge forslag til bunader ble presentert i avisene og dette ble det diskusjon av. Tynset Husflidslag arrangerte så et offentlig møte på Tynset der det møtte utsendinger fra mange lag i Nord-Østerdalen. Til og med representant fra Stor-Elvdal møtte opp med krav om at denne bunaden som skulle utarbeides ikke bare skulle være Festbunad for Nord-Østerdal men Festbunad for hele Østerdalen! Det ble diskusjoner frem og tilbake og etter hvert enighet om en konkurranse om Festbunad for Østerdalen. Det blir også oppnevnt en komite bestående av:

• Borghild Streitlien, Folldal
• Helga Høyem, Tynset
• Gunvor Moen, Ytre Rendal
• Gerd Hullbekkmo, Tolga
• Beret Vang Moen, Vingelen
• Ruth Øidal, Os
• Petra Helstad, Øvre Rendal,
• Marit Gran, Stor-Elvdal
• Signe Storstrøm, Alvdal
• Margit Nymoen, Kvikne
• Hjørdis telnes, Telnes
• Eli Bredalslien, Narjord
• Oddbjørg Narbuvold, Tufsingdalen

I tillegg til komiteen ble det oppnevnt en egen nemd som skulle bestemme hvilken bunad som skulle vinne konkurransen.

Innkommende forslag til konkurransen

Lødrup bunaden var selvskreven i konkurransen, dette var en bestilt bunad som utløste konkurransen. I tillegg ble Maria Aaen fra Tynset som var leder for broderieavdelingen ved Silkehuset i Oslo oppfordret til å delta, hun leverte inn forslag på Maria Aaen bunaden. I tillegg kom det inn forslag fra Signe Storstrøm, Alvdal og Aslaug Brattbost, Kvikne. Tynset Bondekvinnelag levert også inn sitt forslag til Festbunad.

I vurderingen av innkommende forslag ble alle forslag uten om Lødrup bunad og Aaen bunad forkastet. Men det var delte meninger om hvem som var den gjeveste. Det ble mange møter og drøftelser. Om Lødrup bunaden sa kritikerne at de ikke likte denne da motivet minnet for mye om tapet mønster. Atter andre mente at Maria Aaen bunaden til tross for fine farger og fin søm så er bunaden for tung og romantisk. Utfallet ble i hvert fall at de to som ble oppfordret til å delta i konkurransen delte førsteplassen.