…eller Alvdalsbunad som den ble lansert som, på folkemunne omtales denne også som «Storstrøm bunaden». Det var Signe Storstrøm som komponerte bunaden som et bidrag til konkurransen om Festbunad for Østerdalen i 1948.
Innholdsfortegnelse
Om Signe
Signe blir født i 1911, sør i Alvdals bygda og har pikenavnet Stamoen. I 1934 gifter hun seg med den 8 år eldre Andreas Storstrøm, han hadde avlagt eksamen ved tannlegehøgskolen og startet egen praksis. De bosetter seg på eiendommen Berg i Alvdal sentrum (det store kvite huset som er bak dagens kommunehus i Alvdal). Selveste Signe Storstrøm er sydame i tillegg til at hun i løpet av årene 1935 – 1950 blir fem barns mor. Signe er en allsidig sy dame og går ikke av veien for store oppdrag. Tenk på det om du er på Alvdal en 17.mai at det faktisk er hun som har brodert fanene til både ungdomsskole og janitsjarkorps.
Konkurranse om ny festbunad
I løpet av 1930 tallet var mange broderte bunader blitt utarbeidet rundt om i Norges land, kanskje et slags motefenomen at damene ville ha broderte bunader. I hvert fall så ville damene i Østerdalen ha brodert bunad. De syntes bunadene de hadde var vel enkle og ville så gjerne ha en egen festbunad. Våren 1941 tok styret i Tynset Husflidslag tak i saken med å få til en ny festbunad med broderier for Nord-Østerdal. Dette tok tid, ikke bare var det krig som utsatte prosessen, men damene i Sør-Østerdalen krevde at dette skulle bli en bunad for hele Østerdalen.
Signe Storstrøm sitt bidrag
Signe Storstrøm satt selv i komiteen som arrangerte konkurransen om festbunad for Østerdalen, dette hindret henne ikke i å levere et bidrag til konkurransen. Spesielle forbilder for sitt forslag til festbunad for Østerdalen finnes ikke – men Signe har fortalt at det var mange gamle klær i hennes barndomshjem. Så kanskje er fasongen på bunaden rekonstruert ut i fra noen av disse? Bunaden har liv og stakk som er sydd sammen. Livet har hel rygg og innsnitt på forstykkene.
Motivet på bunaden fant hun inspirasjon i fra en gammel stoldør fra Alvdal gamle kirke (bygd i 1709). Denne døren har såkalt «kurbits» motiv med stiliserte blomster. Denne stoldøren som ble utgangspunktet for dekoren av bunaden henger i dag på den ene veggen bakerst i Alvdal kirke. Det henger også en dør med samme motiv i kapellet ved Solsida omsorgsheim (Alders og sjukehjemmet i Alvdal). Kurbits er et særpreget blomstermotiv i folkekunsten fra Dalarna i Sverige. Et kjennetegn ved denne fantasiveksten er store blomster og blader, et symbol på livet og forgjengeligheten.
Medhjelpere til utarbeidelsen
Bunaden var det Signe som var opphavskvinnen til, men hun fikk hjelp og rådgivning av andre i forbindelse med utarbeidelsen. Akkurat som Maria Aaen (som var en av to vinnere av konkurransen) konfererte Signe med Halfdan Arneberg (norsk tegner og kunstmaler. Arneberg er særlig kjent for sin innsats for å dokumentere norsk pryd- og folkekunst). Etter anbefalinger fra Arneberg bestemte Signe seg for at bunaden ikke skulle ha broderier på livet. Når det gjalt plassering og endelig utforming av broderi var Heimen Husfliden involvert ved Ingeborg Stenseth. Det er også Stenseth som har tegnet den smale broderiborden. Selve broderimønsteret fikk Signe hjelp av alvdølen Petter Rausand til å tegne. Rausand var på den tiden elev ved Statens håndtverks- og industriskole.
Forlaget til festbunad nådde ikke opp i konkurransen
Signe sitt forslag til festbunad for Østerdalen nådde ikke opp. I bedømmelsen av bunaden får hun blant annet tilbakemelding om at bunaden hadde for mye Gudbrandsdals-preg. Jeg er usikker på om det er broderi motivene eller fasongen som minner for mye om Gudbrandsdalen. Kanskje var ikke juryen klar over at det i Nord-Østerdalen var svært vanlig at damene hadde livkjoler i perioden etter 1860?
Min refleksjon vedrørende vinnere av konkurransen er at det er ganske snedig at både Maria Aaen og Gry Arnestad Lødrup deler førsteplassen med hvert sitt forslag, i hvertfall når begge to ble oppfordret til å delta i konkurransen.
Storstrømbunaden og tilbehør
Bunaden lages i de alle fleste tilfeller i svart ullstoff, men det er også et alternativ at bunaden kan lages i mørkeblått ullstoff med samme farge på broderiene som ved svart ullstoff.
Lomme
Til bunaden hører det med løslomme (veske) og lue, disse har et forkortet motiv av blomsten som er nede på stakken.
Skjorte
Det er ikke utarbeidet egen skjorte til bunaden. Om man ønsker linskjorte med broderi så er den såkalte Kvebergsskjorten mye brukt. Dette er den samme skjorten som de fleste nord-østerdøler bruker til sin Østerdalsbunad. Et annet alternativ til skjorte er en helt enkel bomullsskjorte med nupereller.
Cape/Kep
Det er cape til bunaden, denne sys i samme ullstoff som resten av bunaden.
Bunadsølv
Bunaden har ikke eget sølv med typisk for distriktet er at man i halsen har hjertesølje. Man kan selv velge om man vil ha blankt eler oksidert bunadssølv.
En krevende bunad å brodere
Bunadens broderier er fine og symmetriske og det er enkelt å holde oversikt på fargene som skal benyttes. Derimot vil jeg si at dette må være den mest krevende bunaden å brodere av bunadene i Østerdalen.
Blomstene nede på stakken har fyllinger som sys med tynn lintråd og tynne tråder i moulinegarn. Blomstene og bladene som broderes med ullgarn har store felter som skal fylles. Her gjelder det å brodere jevnt å ha samme retning på stingene. Den smale borden som er på livet og nede på stakken er også krevende med tanke på fyllingene med både ullgarn og moulinegarn. Men som alt annet så gjør øvelse mester! Som regel blir broderiene veldig fine når alle fargene er på plass.
Bunader endres overtid
Da bunaden ble lansert var stakkelengden garantert ikke nedenfor ankelen. Jeg vil tro ut ifra bilder av bunaden andre lokale bunader på den tiden at stakken gikk (minst) 15 cm over gulvet på strømpelesten. Så har lengden på stakken etter dette bare krøpet nedover. Etter 1995 har mange fått for seg at man er enda finere i bunad om stakken når til skotuppene. Akkurat som lengden på stakken er det variasjoner på tilbehør av sko. Når det gjelder sko så har damene ofte valgt bunadsko med høyhæl, foruten en periode på 1990-tallet da bunadsmoten fikk svært mange til å syntes at det var mye finere og mer praktisk med flate bunadsko.
Belte til bunaden – mange mener at bunaden ikke skal ha belte og andre synes bunaden er finest med sølvbelte. Kanskje var Signe forut for sin tid ? Det mange ikke er klar over er at i sømbeskrivelsen for montering av bunaden i starten omtaler at bunaden skal ha svart stoffbelte. Etter hvert er det gjort flere endringer på monteringsbeskrivelsen og dette med belte er blitt borte.
Til sammenligning så har det heller ikke vært sølvbelte til Gudbrandsdalens festbunad – Grafferdrakt – eller Lundeby bunaden. Men disse bunaden er i dag helt typiske bunader der damer flest har sølvbelte til, uten at noen kritiserer disse for det (Opprinnelig så var brudekrone og sølvbelte utstyr til bryllupsdagen for jenta som skulle gifte seg). Så er tendensen at det neste mote fenomenet av tilbehør som «ikke hører til» er silkesjal og mønstrete bunadsskjorte.
Så kan man spørre seg om hvorfor skal ikke damer med Storstrøm bunad få lov til å ha sølvelte og silkesjal til bunaden sin uten å bli kritisert for dette. Hvorfor skal ikke disse damene ha mulighet til å følge «bunadsmoten»?
Signe Storstrøm lagde også en sommerbunad. Dette er en blåtøysbunad med broderier. Denne er ikke i produksjon. Denne var svært vanlig lenge før bundaskonkurransen.
